Sluttrapport klauvprosjektet

Førtiåtte prosent av kyr oppstallet i norske båsfjøs hadde en eller flere klauvlidelser, mens det tilsvarende tallet i løsdriftfjøs var 72 %. Dette innebærer store utfordringer når stadig flere kyr oppstalles i løsdriftfjøs. I enkelte problembesetninger haltet mer enn 25 % av dyra på grunn av klauvlidelser. Miljøet i løsdriftfjøset inkludert utforming av liggebåser og underlag i gangarealet påvirket klauvhelsa. Klauvskjæring er viktig for å unngå klauvsjukdom, men den forebyggende effekten av dagens beskjæringsrutiner har vært dårligere i løsdriftfjøs enn i båsfjøs. Klauv- og beinsjukdom hadde sammenheng med dårligere fruktbarhet, økt forekomst av annen sjukdom og dårligere produksjon av kjøtt. Melkeytelsen ble også påvirket. Halthet forårsaket dessuten for tidlig slakting, og det ble påvist sammenheng mellom klauv- og beinsjukdom og kvaliteten på slaktet.

Bakgrunn
Helsa til norske storfe har blitt stadig bedre og antallet behandlede kyr har blitt lavere for hvert år. Takket være det norske helsekortsystemet kan vi regelmessig følge helsestatus til den norske kua. De registrerte data om klauvsjukdommer er imidlertid mangelfulle. En viktig årsak er at disse lidelsene vanligvis krever undersøkelse i klauvboks som ofte ikke er tilgjengelig. I 2000 registrerte Helsekortordningen bare 1,5 sjukdomstilfeller i klauv og bein per 100 årskyr. Forekomsten av disse sjukdommene i Norge var trolig atskillig høyere.

Klauvsjukdommer er årsak til 80-95 % av alle problemer med halthet hos kyr. Erfaringer og undersøkelser i andre land har vist at klauvsjukdommer hos storfe har negativ effekt på melkeproduksjon, fruktbarhet og velferd hos dyrene. Ulike miljøforhold har stor innvirkning på klauvhelsa. Det skjer en strukturendring i norsk storfehold med overgang fra små besetninger i båsfjøs til større løsdriftbesetninger. På bakgrunn av dette ble det foretatt en kartlegging av klauvhelsa inkludert utredning av risikofaktorer for sjukdom, evaluering av effekten av klauvskjæring og en konsekvensutredning av dårlig klauv- og beinhelse.

Hovedmål

• Kartlegge klauvhelsa hos norske storfe med undersøkelse av forekomsten av forfangenhet, såleknusning, løsning/byll i den hvite linjen, hornforråtnelse og hudbetennelser i klauvspalte/kronrand.
• Utføre en epidemiologisk studie av klauvhelsa i forhold til oppstallingstype, båsunderlag, tidligere beskjæringsrutiner, beitegang, fôring, dyrenes renhet, kalving, produksjonsresultater og produksjonslidelser.
• Undersøke ulike klauvlidelser hos norske storfe med hovedvekt på utredning av utvalgte besetninger med store klauvproblemer.
• Evaluere effekt av tiltak i utvalgte besetninger med store klauvproblemer.
• Undersøke patologiske forandringer i klauva ved forfangenhet.

Delmål

• Arrangere videreutdanningskurs i klauvskjæring
• Lære klauvskjærerne diagnostikk av klauvsjukdommer
• Utarbeide et rapporteringsskjema for klauvsjukdommer
• Opprette en database for systematisk registrering av klauvsjukdommer
• Utvikle samarbeidet med internasjonale fagmiljøer innen klauvhelse

Resultater

Artikkel: Prevalens av klauvlidelser hos norsk melkeku oppstallet i båsfjøs og løsdriftfjøs (Preventive Veterinary Medicine, 2005, 70:191-209)
Klauvhelsa var dårligere i løsdriftfjøs enn i båsfjøs. På bakbeina ble følgende forekomst av klauvlidelser påvist: 4,2 % av kyrne hadde hudbetennelse i klauvspalten i båsfjøs mot 5,7 % i løsdriftfjøs; 7,7 % mot 38 % hadde hornforråtnelse; 7,3 % mot 13,6 % hadde blødninger i den hvite linjen; 11,7 % mot 20,4 % hadde blødninger i sålehornet; 2,8 % mot 3,2 % hadde såleknusning og 5,5 % mot 9,7 % hadde løsning i den hvite linjen. Lidelsene ble gradert som milde, moderate eller alvorlige. De fleste lidelsene var av mild karakter.

Artikkel: Halthet og klauvsjukdom hos norske melkekyr oppstallet i løsdriftfjøs relatert til kalvingsnummer, laktasjonsfase og miljøfaktorer (Acta veterinaria scandinavica, 2005, 4:203-217)
Følgende risikofaktorer for halthet og klauvlidelser ble påvist i løsdriftfjøs: Smale liggebåser disponerte for halthet og korte båser for blødning i klauvas såleflate. Betongspaltegolv disponerte for løsning i den hvite linjen, mens heldekkende betonggolv disponerte for hornforråtnelse, blødning i den hvite linjen og korketrekkerklauv. Møkkete kyr hadde mer hornforråtnelse, mens betong i liggebåsene disponerte for sår og hevelser utfor forkne- og haseledd. Stigende alder gav økt risiko for hornforråtnelse, mens blødninger i den hvite linjen og sålen som forekom hyppigst 3-4 måneder etter kalving, var vanligst hos kviger.

Artikel: Klauvskjæringsrutiner relatert til klauvsjukdom, avvikende klauvformer og halthet i norske melkekubesetninger oppstallet i båsfjøs og løsdriftfjøs (Preventive Veterinary Medicine: 2006,73: 255-271)
I båsfjøs med regelmessig beskjæring hadde 40 % av kyrne én eller flere klauvlidelser eller avvikende klauvformer på bakbeina mot 53 % i besetninger uten regelmessig beskjæring. Tilsvarende tall i løsdriftfjøs var 77 % mot 69 %. Forekomsten av de forskjellige klauvlidelsene i båsfjøs med betong i båsene og løsdriftfjøs med betong eller gummimatter i liggebåsene ved forskjellige beskjæringsrutiner er vist i Figur 5. Regelmessig klauvskjæring forebygget klauvsjukdom i båsfjøs, mens beskjæring av og til hadde liten forebyggende effekt. Lav forekomst av klauvsjukdom i båsfjøs med lav melkeytelse til tross for at klauvene aldri ble beskåret, indikerte lite behov for klauvskjæring i slike besetninger. Tidligere gjennomført regelmessig klauvskjæring èn gang i året hadde ikke hatt den forventede forebyggende effekten i løsdriftfjøs.

Artikkel: Klauv- og beinlidelser hos melkeku relatert til reproduksjon og produksjonslidelser (Journal of Dairy Science: 2006, 89:2519-2528)
Sår og hevelser ved haseleddet var assosiert med klinisk mastitt og spenetråkk. Hornforråtnelse var assosiert med lengre kalvingsintervall. Blødninger i sålehornet var assosiert med melkefeber og flere hormonbehandlinger, men kortere intervall fra kalving til første inseminasjon. Såleknusning var assosiert med lengre intervall fra kalving til første og siste inseminasjon, lengre kalvingsintervall og mer melkefeber. Løsning i den hvite linjen var assosiert med flere omløp.

Artikkel: Klauv- og  beinlidelser hos melkeku relatert til slakting og kvaliteten på slaktet (Livestock Science: 2007, 106 (1): 87-95)

Halthet var assosiert med tidlig slakting, lavere slaktevekt og -klasse og dårligere pris på slaktet. Sår og hevelser ved haseleddet var assosiert med lavere slaktevekt og klasse, lavere fettgruppe og dårligere pris på slaktet. Ombøyd vegg / korktrekkerklauv var assosiert med lavere slaktevekt. Hornforråtnelse var assosiert med tidlig slakting og lavere fettgruppe. Blødninger i den hvite linjen var assosiert med høyere pris på slaktet, mens blødninger i sålehornet var assosiert med tidlig slakting. Såleknusning var assosiert med høy slakteklasse.

Artikkel: Klauv- og beinlidelser hos melkeku relatert til melkeytelse
(Journal of Dairy Science: 2007, 90:749-759)
Sår og hevelser i haseområdet, hornforråtnelse samt blødninger i den hvite linjen og i sålen var assosiert med høyere melkeytelse. Hudbetennelse var assosiert med lavere melkeytelse. Kuene i studiet melket mer etter klauvskjæring enn de gjorde før.

Claw and limb disorders in 12 Norwegian beef-cow herds (Acta Veterinaria Scandinavica: 2007, 49(1):24)

De fleste tilfellene av korketrekkerklauver ble registrert hos Charolois (10 % av dyra) og Limousin (15 % av dyra), noe som understøtter påstandene om at denne lidelsen er mer utbredt hos disse kjøttferasene enn hos andre. Skjeve klauver var mest utbredt hos Aberdeen Angus (23 % av dyra), men også hos Charolais (14 %) og Limousin (15 %) var forekomsten relativt høy. Forfangenhetsrelaterte lidelser som såleknusning, løsning i den hvite linjen og blødninger i sålen og den hvite linjen ble registrert hos 18 % av dyra og infeksiøse/miljøbetingede lidelser som hudbetennelse og hornforråtnelse ble registrert hos 17 %. De fleste av lidelsene var milde. Både forfangenhetsrelaterte og infeksiøst/miljøbetingede lidelser økte med alderen. Studiet viste at forekomsten av halthet og klauvlesjoner i disse 12 besetningene var lav sammenliknet med forekomsten i utlandet. Forekomsten av halthet og løsning i den hvite linjen var omtrent den samme som ble funnet i 112 mjølkekubesetninger i prosjekt ”Klauvhelse”. Det ble funnet færre tilfeller av hudbetennelse, hornforråtnelse, blødninger og såleknusning hos kjøttfe enn hos mjølkeku. Lengre kalvingsintervall ble funnet hos kjøttfe med klauvlidelser. Få studier har vært utført i kjøttfebesetninger, også i utlandet, men selv om antallet dyr i undersøkelsen vår var lavt, sier resultatene noe om et behov for fokus på forebyggende klauvhelsearbeid. Dette inkluderer godt utformede fjøs, godt reinhold, riktig fôring og regelmessig klauvskjæring.

 

Norsk klauvskjærerlag og Helsekort klauv

• Norsk Klauvskjærerlag ble etablert i 2001
• Det nye ”Helsekort klauv” ble introdusert høsten 2004 og tatt i bruk fra januar 2005